Juridiske spørsmål ved Nordisk Råds 24. sesjon

Også under Nordisk Råds 24. sesjon i København kom ekteskaps- og familierettslige spørsmål til å stå i forgrunnen blant de juridiske sakene. I den uttalelsen som plenarforsamlingen vedtok med overveldende flertall, gjaldt punktene 1 og 2 henholdsvis en sterk oppfordring om å nå fram til likeartede nordiske bestemmelser om ekteskapets økonomiske rettsvirkninger, og en henstilling om at regjeringene sikrer løsning av de rettslige og økonomiske problemer som henger sammen med den "papirløse familie" etter mest mulig likeartede linjer.
    Selv om punktet om de papirløse familiene var formet med varsomhet og ble lagt fram med understrekning av at det ikke var spørsmål om moralske eller etiske vurderinger, var det en håndfull representanter som avstod fra å stemme i rådet under henvisning til att de ikke ville "legalisere" den slags familiedannelser. Behovet for en lovgivning av praktisk art kunne imidlertid ingen bestride, siden man idag har mellom en halv og en million nordboer som lever sammen under ekteskapslignende forhold uten å være gift. Nordisk Råds juridiske utvalg hilste da også med tilfredshet at fjorårets henstilling om å ta fatt på disse sakene på nordisk plan nå er fulgt opp.
    Kontroversielle spørsmål i forbindelse med opphavsretten til åndsverker var også framme i debatten. Her haster det med å finne løsninger bl. a. av hensyn til utviklingen av TV-samarbeidet og TV-teknikken, men perspektivene i nordisk sammenheng er ikke spesielt lovende. Det er karakteristisk at arbeidet nå ligger hos nasjonale utredninger, mens den nordiske komitéen er oppløst.
    En oppfordring fra rådet om å få en nordisk utredning med parlamentarisk medvirkning til å se på alternativer til frihetsstraff ligger vel i tråd med den aktuelle debatt på området.
    Forøvrig er gjennomføringen av reformen ved kommunal stemmerett for nordiske (i Sverige også andre) innvandrere nå godt igang. Sverige og Finland har fått sin lovgivning, og de øvrige land har forpliktet seg til å følge etter innen neste kommunevalg. Likeledes er spørsmålet om skadeserstatning til ofre for voldsforbrytelser brakt nærmere sin løsning ved at det fra statenes side stilles bevilgninger til disposisjon for billighetserstatninger.
    Derimot går det smått med det nordiske samarbeidet om en innsats for å motvirke internasjonale voldsforbrytelser med politisk bakgrunn. Et spørsmål fra representanten Astrid Kristensson om denne saken hadde en meget kritisk form, og fikk tydelig fram hvor lang tid som hadde forløpt før man omsider kom igang med den nordiske behandling av problemene på en mer systematisk måte. At det skjer et løpende ad hoc samarbeid i

 

akutte situasjoner eller som ledd i gjensidig informasjon mellom de respektive politiestater, er en annen sak.
    Blant andre lovgivningsspørsmål som har høy prioritet, må nevnes trafikklovgivningen. Her var det under sesjonen et møte mellom trafikkministrene og Nordisk Råds trafikkutvalg som også drøftet en del problemer av rettslig og lovgivningsmessig karakter. Dessuten står saken på juridisk utvalgs arbeidsprogram.
    Et medlemsforslag om enhetlig nordisk aksjeselskapslovgivning ble avskrevet uten rekommendasjon etter at juridisk utvalg i sin innstilling konstaterer at de danske og svenske aksjelover og de lovforslag som foreligger i Finland og Norge langt på vei imøtekommer ønsket om enhetlige prinsipper i hovedoppleggene. Det bør imidlertid heller ikke stikkes under stol at ulike framgangsmåter ved gjennomføringen av bedriftsdemokrati og det forhold at Danmark på aksjelovgivningens område må ta hensyn til den kontinentale lovgivning innen EF, også gjør en særlig vidtgående nordisk harmonisering lite realistisk.
    Endelig avviste Nordisk Råd på ny med stor majoritet å gi en spesiell representasjon til den samiske befolkning, ut fra den betraktning at rådet er bygd opp med basis i de enkelte medlemslands folkevalte nasjonalforsamlinger. Derimod ble samenes rett til å uttale seg ved remissytringer og horinger understreket, og ønskeligheten av at de land som har en samisk befolkning også søker å velge representanter til Nordisk Råd som kan dekke denne befolkningsgruppen, ble presisert.
    De rettslige sider av det vedtak som ble gjort av Nordisk Råds presidium under sesjonen, med henstilling om at de britiske krigsskip må bli trukket tilbake fra islandske farvann slik at ny forhandlingskontakt kunne bli mulig, skal ikke behandles nærmere her. Hjemmelen for presidiet til å treffe beslutning i en slik form — når "grunner til det" foreligger — kan ikke bestrides. Den er også omtalt i mer enn ti år gamle premisser for den paragrafen som ble påberopt. Derimot ville det neppe vært formelt grunnlag for en direkte plenumsbehandling av et benkeforslag av den karakteren som ble framsatt under rådsmøtet, iallfall måtte beslutningen da fått en annen form enn forslagsteksten. I saker av denne spesielle typen er forøvrig de juridiske aspekter oftest sekundære og tjener mest som over- eller underbygging for politiske standpunkter.

Helge Seip