Norsk juridisk litteratur 1974

I stigende grad har arbeidet med litteraturoversikten i de senere år blitt vanskeliggjort ved at skillet mellom manuskript og publikasjon er i ferd med å bli utvisket. Reproduksjonsteknikkens utvikling har ledet til at omveien om sats og bly ikke lenger er påkrevet — den endelige publikasjon kan gjerne være en direkte, fotografisk gjengivelse av det renskrevne manuskript. Og for enklingen i produksjonsteknikken har lagt grunnlaget for en rekke skriftserier ved læresteder og vitenskapelige institusjoner, for presentasjon av arbeider av høyst vekslende karakter. Dels finner en her presentert store arbeider av høy vitenskabelig gehalt, dels finner en uferdige skisser, sluppet ut som en ren prøveballong i sterkt begrenset opplag. Mangt som en finner her, fortjener neppe omtale i en litteraturoversikt. For enkelte ting bør omtalen utsettes, fordi de er av foreløpig karakter.Men noen av arbeidene hører like selvfølgelig med blant det som må omtales. Hvor grensen skal trekkes, må selvsagt bero på et usikkert skjønn, og en løper dermed en risiko for å utelate ting som var en omtale verd. Dette må likevel være bedre enn å overfylle oversiktene med likegyldig stoff og gjentakelser.
    Av almene fremstillinger fortjener fra 1974 å nevnes en populærfremstilling, "Gyldendals bok om lov og rett" (red. Torstein Eckhoff, 1974, 344 s.), hvor en rekke medarbeidere gir lettleste, men instruktive oversikter over noen utvalgte rettsfelter.
    Innen feltet rettslære og rettsfilosofi møter en først en doktoravhandling, Nils Kristian Sundby: "Om normer" (1974, IV + 455 s.) Dette er imidlertid ikke en rent rettsfilosofisk studie, men en analyse av normbegreper med et mer tverrfaglig siktepunkt. Og forfatteren legger vinn på en utvidelse av normbegrepet utover enkle pliktkategorier, og analyserer således også kompetansenormer og retningslinjer. I Frede Castberg: "Rett og revolusjon i Norge" (1974, 132 s.) søker forfatteren å belyse revolusjon som etisk problem, og foretar en gjennomgåelse av begivenheter og bevegelser av mer eller mindre revolusjonær karakter i Norges nyere politiske historie.
    Går en over til privatretten, møter en innen feltet arve-, familie- og skifterett først en nyutgave av standardkommentaren Per Augdahl: "Skifteloven med kommentarer" (3. utg., 1974, 226 s.); omfattende lovendringer i arve-, ekteskaps- og skiftelovgivningen har dannet utgangspunkt for en vidtgående omarbeidelse av verket. Ellers må nevnes at med Peter Lødrup: "Materialsamling i familie- og arverett, Bind II" (1974, XII + 429 s.) er denne "case-book" ført videre til å dekke også arveretten og forholdet mellom foreldre og barn.
    Innen obligasjonsretten merker en seg først at det er kommet ny, revidert utgave av Carl Jacob Arnholm: "Privatrett III. Almindelig obligasjonsrett" (2. utg., 1974, XVIII + 368 s.). Særlig kapitlet om mislighold er sterkt omarbeidet, men også ellers er det tale om mer enn en ajourføring. Det er også kommet ny utgave av standardkommentaren L. Villars Dahl:

 

74 Tore Sandvik"Gjeldsbrevloven og deponeringsloven " (4. utg., 1974, ved J. F. Villars Dahl, XII + 175 s.)
    I kjøpsretten har en fått en ny lærebok, Kai Krüger: "Norsk kjøpsrett"(1974, XVI + 328 s., rotaprint), som betegner seg som en foreløpig utgave. Boken er ajour med lovendringene om forbrukerkjøp, og trekker dessuten inn kreditt og finansiering i større utstrekning enn vanlig i kjøpsfremstillinger. Lovendringene på forbrukerkjøpets område er forøvrigog så presentert i Kristen Andersen: "Angrefristlov og forbrukerkjøp" (1974, 53 s.).
    Innen forsikringsretten foreligger en praktisk håndbok, Andreas Arntzen: "Forsikringsrett 1. Brann- og kombinertforsikringer m. m." (1974, 305 s.), som er en fyldig kommentar til de sentrale bestemmelser i de anvendte forsikringsvilkår på det område tittelen angir.
    Fra erstatningsretten kan nevnes en doktoravhandling, Nils Nygaard: "Aktløysevurderinga i norsk rettspraksis" (1974, 343 s., anmeldt i SvJT 1974 s. 291.) Forfatteren analyserer her, i første rekke ut fra norsk rettspraksis, det argumentasjons- eller vurderingsmønster som følges ved den erstatningsrettslige culpabedømmelsen.
    Går en over til det tingsrettslige område kan først nevnes ny utgave av Mons Nygard: "Ting og rettar" (1974, 304 s., stensilert) som nærmest er en læreboksfremstilling av deler av "statisk" tingsrett. En har også fått en ny praktisk lovkommentar, Henry Nærstad: "Loven om laksefiske og innlandsfiske" (1973, 303 s). Den viktigaste tilvekst på området er likevel en doktoravhandling, Torgeir Austenå: "Løsningsrettigheter" (1974, XXXXIII + 648 s., stensilert). Her analyserer forfatteren rettsstillingen hvor det foreligger forskjøpsrett eller liknende rett til å bli eier av fast eiendom. Det stadig sterkere offentligrettslige innslag i regelverket om rådigheten over fast eiendom har nå også begynt å prege studie- og undervisningsopplegget i tingsretten, og det foreligger nå også en lærebok, Thor Falkanger: "Eierrådighet og samfunnskontroll" (XIV + 182 s.) med oversikt over det regelverk som regulerer eierens faktiske og juridiske rådighet.
    Men dette fører over til det offentligrettslige område. I statsretten er det den nye lov av 1973 om beregning av ekspropriasjonserstatning som står i fokus. En kommentar til loven er gitt i Carl August Fleischer: "Ekspropriasjonserstatning" (1974, 113 s). En rekke foredrag om emnet, av Carl August Fleischer, Ingolf Vislie, Helge Kolrud og Olav Lid, er samlet i boken "Ekspropriasjon, ulempe, skjønn" (1974, 143 s.). Loven har ellers avfødt livlig tidsskriftdebatt, og spørsmålet om grunnlovsmessigheten av sider av loven er brakt inn for Høyesterett.
    Ellers er det i forvaltningsretten en møter tilveksten. Først kan nevnes en fremstilling innen alminnelig forvaltningsrett, Arvid Frihagen: "Offentlighetsloven med kommentarer" (2. utg., 1974, 467 s., i samarbeid med Rolv Hellesylt); det er noe misvisende når dette betegnes som en ny utgave, idet fremstillingen er radikalt omarbeidet og utvidet i forhold til 1. utgave fra 1970. Her kan også nevnes en mindre publikasjon, Arvid Frihagen: "Delegasjon av forvaltningsmyndighet" (1974, 61 s.).
    I skatterett har en fått en ny lærebok med særlig vekt på bedriftsbeskatning, Leiv Vårdal: "Skatterett for næringsdrivende" (1974, 306 s. + bilag). Boken er en videreføring av forfatterens "Skatterett" fra 1972, og er særlig beregnet for revisorutdanningen.

 

Norsk juridisk litteratur 1974 75    Vender en seg til området strafferett og kriminologi, må først nevnes ny utgave av det sentrale standardverk, Johs. Andenæs: "Alminnelig strafferett" (2 utg., 1974, XXIII + 551 s.). Selv om opplegget er uendret, er det foretatt en nokså inngripende bearbeidelse, ikke bare av hensyn til lovendringer o. l., men også av hensyn til utviklingen i den kriminalpolitiske situasjon og den kriminologiske innsikt. Samme forfatter har også utgitt en artikkelsamling, "Straff og lovlydighet" (1974, 161 s.). Forøvrig er det mest på det kriminologiske og rettssosiologiske felt det har vært aktivitet; av titler herfra kan nevnes Ragnar Hauge: "Fra fattigforsorg til kriminalomsorg" (1974, 124 s.), Ragnar Hauge: "Kriminalomsorg i frihet" (1974, 64 s.), Thomas Mathiesen: "Kriminalitet, straff, samfunn" (1974, 44 s), Per Stangeland og Ragnar Hauge: "Nyanser i grått" (1974, 159 s), og artikkelsamlingen "Politiet i det norske samfunn" (1974, 216 s., red. Anne Marie Støkken).
    Av rettshistoriske arbeider må først nevnes en doktoravhandling, Mons Nygard: "Eigedomsavhending i norsk rettshistorie" (1974, 625 + XXIV a., stensilert), hvor hovedvekten er lagt på utviklingen av avhendelsesformene i perioden 1600—1800. En mindre monografi foreligger om et prosesshistorisk emne, Gudmund Sandvik: "Dømande kommisjonar i Norge" (1974, 88 s., stensilert).
    Til slutt kan nevnes fra det rettsbibliografiske område at Tom Arbo Høegs domsregister "Lov og Dom" er ført videre med hefte 3 (1974, 245 s.) som spenner over perioden 1851—1902.

Tore Sandvik