Norsk juridisk litteratur 1974
I stigende grad har arbeidet med litteraturoversikten i de senere år blitt vanskeliggjort ved at skillet mellom manuskript og publikasjon er i ferd med å bli utvisket. Reproduksjonsteknikkens utvikling har ledet til at omveien om sats og bly ikke lenger er påkrevet — den endelige publikasjon kan gjerne være en direkte, fotografisk gjengivelse av det renskrevne manuskript. Og for enklingen i produksjonsteknikken har lagt grunnlaget for en rekke skriftserier ved læresteder og vitenskapelige institusjoner, for presentasjon av arbeider av høyst vekslende karakter. Dels finner en her presentert store arbeider av høy vitenskabelig gehalt, dels finner en uferdige skisser, sluppet ut som en ren prøveballong i sterkt begrenset opplag. Mangt som en finner her, fortjener neppe omtale i en litteraturoversikt. For enkelte ting bør omtalen utsettes, fordi de er av foreløpig karakter.Men noen av arbeidene hører like selvfølgelig med blant det som må omtales. Hvor grensen skal trekkes, må selvsagt bero på et usikkert skjønn, og en løper dermed en risiko for å utelate ting som var en omtale verd. Dette må likevel være bedre enn å overfylle oversiktene med likegyldig stoff og gjentakelser.
Av almene fremstillinger fortjener fra 1974 å nevnes en populærfremstilling, "Gyldendals bok om lov og rett" (red. Torstein Eckhoff, 1974, 344 s.), hvor en rekke medarbeidere gir lettleste, men instruktive oversikter over noen utvalgte rettsfelter.
Innen feltet rettslære og rettsfilosofi møter en først en doktoravhandling, Nils Kristian Sundby: "Om normer" (1974, IV + 455 s.) Dette er imidlertid ikke en rent rettsfilosofisk studie, men en analyse av normbegreper med et mer tverrfaglig siktepunkt. Og forfatteren legger vinn på en utvidelse av normbegrepet utover enkle pliktkategorier, og analyserer således også kompetansenormer og retningslinjer. I Frede Castberg: "Rett og revolusjon i Norge" (1974, 132 s.) søker forfatteren å belyse revolusjon som etisk problem, og foretar en gjennomgåelse av begivenheter og bevegelser av mer eller mindre revolusjonær karakter i Norges nyere politiske historie.
Går en over til privatretten, møter en innen feltet arve-, familie- og skifterett først en nyutgave av standardkommentaren Per Augdahl: "Skifteloven med kommentarer" (3. utg., 1974, 226 s.); omfattende lovendringer i arve-, ekteskaps- og skiftelovgivningen har dannet utgangspunkt for en vidtgående omarbeidelse av verket. Ellers må nevnes at med Peter Lødrup: "Materialsamling i familie- og arverett, Bind II" (1974, XII + 429 s.) er denne "case-book" ført videre til å dekke også arveretten og forholdet mellom foreldre og barn.
Innen obligasjonsretten merker en seg først at det er kommet ny, revidert utgave av Carl Jacob Arnholm: "Privatrett III. Almindelig obligasjonsrett" (2. utg., 1974, XVIII + 368 s.). Særlig kapitlet om mislighold er sterkt omarbeidet, men også ellers er det tale om mer enn en ajourføring. Det er også kommet ny utgave av standardkommentaren L. Villars Dahl: