Norges Høyesterett 200 år
Av høyesterettsdommer MAGNUS MATNINGSDAL
I denne artikkelen, som gjengir forfatterens foredrag under Nordisk prosessmøte i Uppsala i august 2012, gjennomgår forfatteren sentrale sider ved Norges Høyesteretts virksomhet i de nærmere 200 årene som har gått siden domstolen ble etablert. Bl.a. omtales domstolskontrollen med lovers grunnlovmessighet som i alle fall var etablert midt på 1800-tallet. Videre omtales den sentrale rollen Norges Høyesterett spiller ved utviklingen av norsk strafferett og de omfattende muntlige forhandlingene som foretas i ankesaker som er henvist til ankebehandling.
1 Innledning
Ved freden i Kiel 14. januar 1814 ble den ca. 400 år lange unionen mellom Danmark og Norge avsluttet ved at kong Fredrik 6. avstod Norge til kongen av Sverige. Det norske folket motsatte seg imidlertid denne løsningen slik at det var som et "frit, selvstændigt og uafhændeligt Rige" (§ 1) Norge samme høst inngikk personalunionen med Sverige som varte fram til 1905.
Inntil dette tidspunktet hadde Danmark og Norge hatt en felles Høyesterett med sete i København. Justitiarius i den felles dansknorske Høyesterett i 1814 var for øvrig en nordmann, Christian Colbjørnsen, som hadde innehatt embetet siden 1804.
Grunnloven §§ 86–91 inneholder bestemmelser "[om] den dømmende Magt". Paragraf 88 første ledd fastsetter:
"Høiesteret dømmer i sidste Instans. Dog kunne Indskrænkninger i Adgangen til at erholde Høiesterets Afgjørelse bestemmes ved Lov."
Arbeidet med etableringen av en norsk Høyesterett startet omtrent umiddelbart etter vedtakelsen av Grunnloven den 17. mai, og allerede i statsråd 27. september 1814 ble de første dommerne utnevnt. Første justitiarius, Johan Randulf Bull, innehadde embetet fra 1814–1827, og gikk av i sitt 78. år. Vår nåværende justitiarius, Tore Schei, er Høyesteretts nittende justitiarius. Forhandlingene i Høyesteretts første sak ble gjennomført 30. juni 1815 som regnes som Høyesteretts fødselsdag. Den ankende parts prosessfullmektig, Henrik Bredo von Munthe af Morgenstierne, uttalte:
"Høistærverdige herrer! Norges rikes øverste dommere. Med den dypeste ærbødighet; med de gladeste følelser, men ikke uten grundet frykt fremstaar jeg i dag for Norges Høiesteret og for den hæderlige forsamling, som bivaaner dens høitidlige aapning.