Juridiska Föreningen i Finland. Vid föreningens årsmöte d. 18 dec. 1928 höllos två föredrag, det ena av dr R. Hemmer över ämnet: "Om straffbarheten av förberedelse och försök till brott enligt Sveriges medeltidslagar", och det andra av prof. O. Hj. Granfelt angående "Maria Aurora Königsmarcks ambassad." Till ordförande för 1929 återvaldes prof. O. Hj. Granfelt. Föreningens sekreterare är dr J. O. Söderhjelm. Redaktionssekreterare för "Tidskrift utgiven av juridiska föreningen i Finland" förblir dr R. Hemmer.

 

    Frans Oskar Lilius †. Justitierådet, jur. utr. dr Frans Oskar Lilius avsomnade efter ett långvarigt lidande i Helsingfors d. 12 dec. 1928. I Skandinavien var Lilius mest känd genom sin aktiva roll vid de nordiska juristmötena. Han var intill sin död ledamot av mötenas lokalstyrelse för Finland.
    Justitierådet Lilius' föddes i Kangasala socken i Finland 1871, blev student 1890, fil. kand. 1894 och ur. utr. kand. 1896, erhöll vicehäradshövdingetitel 1899 samt vann jur. utr. licentiat- och doktorsgrad 1904. Han tjänstgjorde och avancerade därefter inom justitiedepartementet av kejs. senaten till protokollssekreterare; 1907—13 var han medlem av Finlands lagberedning. 1917 kallades han till ledamot av justitiedepartementet och överfördes 1918 till den då inrättade högsta domstolen. Två resor, 1922 samt 1924—25, var Lilius såsom justitieminister medlem av Finlands regering.
    Justitierådet Lilius' litterära verksamhet var finsk och har därför blivit obekant för rikssvensk publik. Hans vidlyftigaste arbete var licentiatavhandlingen, som rörde testamentets form ("Testamentin muodosta"). Större betydelse för Finlands rättsvetenskapliga liv ägde dock hans verksamhet som redaktör, 1904—20, för den finska juridiska tidskriften, "Lakimies". För Finlands finsktspråkiga juridiska förening var Lilius vice ordförande 1904—13 och ordförande 1913—20.
    Justitierådet Lilius hade betydande insikter särskilt på civilrättens område. Detta i förening med ett skarpt intellekt gav honom goda domarebetingelser. Men en ovanligt temperamentsfull läggning försvårade avsevärt samarbetet med honom inom ett kollegium. Dock var han icke långsint. Den hädangångnes energiska läggning, hans kulturella intressen utom yrkets råmärken skänkte honom en betydande ställning i samhället. 

O. Hj. G.

 

    Oscar Platou †. Den 17 januar 1929 döde professor Oscar Platou, den norske rettsvidenskaps nestor. Et rikt og virksomt liv, helt viet norsk rettsvidenskap og rettsliv er hermed slutt.
    Platou var födt i 1845, student 1863, cand. juris. 1869. I 1874 fikk han, efter et flerårig utenlandsophold Kronprinsens gullmedalje, blev dr juris i 1876 og professor i 1890. Denne stilling beholdt han til 1920, da en öiensykdom tvang ham til å ta avskjed.
    Det er et omfattende og mangesidig juridisk forfatterskap, professor Platou lar efter sig. Best kjent og mest verdifulle er hans fremstilling av "Sjöretten" (1. utg. 1900, 2. utg. under utgivelse), "Arveretten" (1. utg. 1899, 2. utg. 1910)

NOTISER. 185og "Selskapsretten" (1. utg. 1906—1911 2. utg. under utgivelse). Men også hans arbeider over "Privatrettens almindelige del" (1912—1914), "Rettskildenes teori "(1915), og fra litt eldre tid hans "Forelesninger om ekteskap og skilsmisse"(1899) inneholder mange verdifulle og originale rettstanker.
    Ikke mindre betydningsfull var Platous innsats i den praktiske lovgivning. I utarbeidelsen av sjöloven, aksjeloven, lov om forsikringsselskaper etc. tok han virksom del. Og også det internasjonale kodifikasjonsarbeide, særlig på sjörettens område, hadde i ham en interessert og kyndig medarbeider.
    Som videnskapsmann hadde Platou sin styrke i den historiske betraktning av stoffet og i sikkert kjenskap til og forståelse av det praktiske livs behov. Det går et friskt, konkret drag gjennem alt hvad han har skrevet. Teoretiske, abstrakte undersökelser om rettsregler og rettsutvikling lå ham fjernere.
    I sjelden grad hadde han evnen til underholdende og tankevekkende fremstilling. Hans stil var som han selv, djerv, mandig og likefrem. I den norske rettsvidenskaps historie vil ham alltid være sikret en hædret plass.

R. K.