pressen av några högt ansedda jurister, av vilka en del ansågo, att man med fullt stöd av lagen fullständigt kunde frikänna gärningsmannen. Om den mördades person har under förhören framkommit att han var en förut straffad man av ytterst brutal karaktär. Han blev för två år sedan ställd under observation, då man antog, att han var sinnessjuk. Bland annat hade han hotat att mörda en av statsadvokaterna. Gärningsmannen däremot skildras av alla som en i alla avseenden utmärkt man.
Efter vittnesförhörens avslutande uttalade sig även allmänna åklagaren starkt till förmån för den anklagade, i det han framhöll, att om denne skulle bli förklarad skyldig, kunde det blott bli fråga om nominellt straff. Lagrätten förklarade gärningsmannen icke skyldig, varefter frikännande dom avkunnades. Detta är det första fall i Norge, då en man, som själv erkänner sig ha tagit en annan persons liv, icke ådömes straff för gärningen. Domen har väckt tillfredsställelse på alla håll.
Då den formella behandlingen av ett dylikt rättsfall synes vara av intresse även för svenska läsare, återgivas här tvenne aktstycken från rättegången, nämligen åtalsbeslutet och frågorna till juryn (lagretten).
"Tiltalebeslutning.
Statsadvokatene i Oslo lagsogn gjör vitterlig:
Reidar Brynjulf Halvorsen — Nittedal — födt 7/1 1899,
sættes herved under tiltale ved Oslo lagmandsret til fældelse efter
straffelovens § 233 andet led
for fredag den 22. oktober 1926 på Grorud i Östre Aker med overlæg at ha forvoldt Rolf Eckell Schjesvolds död ved at skyte ham med en pistol, subsidiært efter
straffelovens § 231, jfr § 232,
for med overlæeg og forsætlig ved særlig farlig redskap at ha bevirket at en anden tilföiedes betydelig skade på legeme eller helbred med döden tilfölge, ved fredag den 22. oktober 1926 på Grorud i Östre Aker med en pistol at tilföie Rolf Eckell Schjesvold tre skudsår, hvorav et gjennem lungen og den store pulsåre, med den fölge, at Schjesvold umiddelbart efter döde av forblödning.
Tiltale er reist efter riksadvokatens ordre.
Som forsvarer for tiltalte tjenestgjör hr. advokat Einar Olavson.
Oslo den 19. november 1926.
Kr. Welhaven.
Fremlagt i Oslo Iagmandsret 6/12 26.
Moltke Spilleth."
"Bilag nr. 3 til rettsbok over hoved-
forhandlingen ved lagmannsrett i
sak nr. 131 for 1926.
Spörsmål til lagretten i sak nr. 131 1926
Den offentlige påtalemyndighet mot Reidar Brynjulf Halvorsen.
Ved spörsmålenes besvarelse blir fölgende paragrafer i straffeprosessloven å ta i betraktning:
§ 349. Ved avgjörelsen av. hvad der er å anse som bevist, tas alene hensyn til de beviser, som er fremfört
under forhandlingen. Avgjörelsen treffes efter fri overbevisning på grunnlag av en samvittighetsfull prövelse av de fremförte bevisligheter.
§ 350. Finner lagretten at den behöver yderligere forklaring av de rettssetninger, som skal legges til
grunn, eller kommer den i tvil om den fremgangsmåte, som blir å iaktta, eller om betydningen av de fremsatte spörsmål eller finner den, at spörsmålene bör forandres eller forfleres, vender den tilbake til rettssalen, hvor lagmannen, efterat lagrettens ordförer har fremfört dens andragende, meddeler eller besörger foranstaltet det fornödne.
§ 351. Efter tilendebragt rådslagning avstemmer lagretten om de enkelte spörsmål i den orden, hvori
de er stillet. Ord föreren avesker liver enkelt lagrettemann hans stemme i den ved loddtrekningen bestemte orden og avgir selv sin stemme sist. — — — —
De. som ved besvarelsen av hovedspörsmålet har stemt til tiltaltes gunst, ansees også å stemme således ved ethvert annet tilleggsspörsmål; som fölge herav aveskes disse lagrettemenn intet svar ved avstemning over sådanne.