Norsk lovgivning i 1924. Av lovene fra dette år er det særlig den nye banklovgivning som kan påregne interesse utenfor riket. Efter lov om aktiebanker av 4 april 1924 er adgangen til å drive bankvirksomhet, med de undtagelser som fölger av lovgivningens övrige bestemmelser, forbeholdt aktieselskaper, hvis kapital og organer tilfredsstiller lovens krav. En bank kan ikke bli registrert, før den av Kongen har erholdt tillatelse til å drive bankvirksomhet. Tillatelse skal nektes, hvis bankens kapital ikke antas å stå i rimelig forhold til den tilsiktede virksomhet, eller hvis bankens oprettelse ikke ansees stemmende med almene interesser. Loven inneholder en række bestemmelser som skal sikre, at bankens forpliktelser står i et rimelig forhold til dens egen kapital, at banken altid har rede midler til å dække forfaldne forpliktelser, at den ikke binder sine midler fast i aktier eller faste eiendommer, og at den holder sig til almindelige bankforretninger og ikke blir for meget bundet ved interessefællesskap med andre slags foretagender. Bankene skal stå under tilsyn av en offentlig bankinspektion. Utenlandsk selskap kan få tillatelse til å drive virksomhet som bank her i riket gjennem avdeling eller filial, under forutsetning av, at norske banker har tilsvarende rett i vedkommende fremmede land, og at avdelingen eller filialen opfyller de betingelser som ansees påkrevet til betryggelse for dens norske kunder. Den skal i alle tilfelle ha et særskilt styre, bestående av minst tre personer. Samtlige styremedlemmer skal være norske statsborgere og bosatt her i riket. Den skal videre ha særskilt kontrollkomite bestående av tre personer, som bankinspektionen opnevner. Om sparebanker er en ny lov utferdiget 4 juli 1924. Denne lov kommer til anvendelse på sådanne pengeinnretninger som har til formål å motta innskudd av

penger til forrentning fra en ubestemt krets av innskytere og å gjøre de innskutte midler frugtbringende ved anbringelse på betryggende måte, uten at stiftere, garanter eller interessenter har rett til utbytte av virksomhetens overskudd. Overskuddet anvendes til almennyttige formål, efterat det fornödne er avsatt til grunnfondet. Sådanne innretninger er pliktige og eneberettiget til å bruke ordet "sparebank" eller lignende forbindelser med ordet "spare" i sitt navn eller ved betegnelsen av sin virksomhet. Også sparebankene er undergitt tilsyn av bankinspektionen. Efter en lov av 11 august 1924 skal der for aktiebanker og sparebanker oprettes en fælles bankinspektion, bestående av to direktörer med fornöden underordnet hjælp.
    Fra den offentlige retts område kan nævnes en lov av 16 februar 1924 om en forandring i stortingsvalgloven, hvorefter antallet av varamenn ökes, og en lov av 11 august 1924 om godtgjörelsen til stortingsmenn. Ifölge lov av 11 juli 1924 skal rikets hovedstad fra 1 januar 1925 få tilbake sit gamle navn Oslo. Ved en lov av 28 mars 1924 er de hittil hemmelige protokoller, akter og dokumenter fra riksrettene i 1814—16, 1821, 1821—22, 1827, 1836, 1845 og den viktigste av alle i 1883—84 gjort offentlig tilgjængelige.
    Den 11 august 1924 er der utfærdiget en ny lov om norsk statsborgerrett, tilblitt under samarbeide med Sverige og Danmark og i alt væsentlig stemmende med den nye svenske lov.
    Endelig kan nævnes, at der den 22 februar 1924 er utfærdiget en almindelig lov om bygningsvæsenelt, som vil avlöse de tidligere særlover, og at vor rusdriklovgivning, som efterhvert var blitt mere og mere uoversiktlig, er konsolidert i en lov av 11 august 1924 om innförsel og omsætning av brænnevin, vin, fruktvin, mjöd og öl.

E. Alten.