Norsk lovgivning i 1924. Av lovene fra dette år er det særlig den nye banklovgivning som kan påregne interesse utenfor riket. Efter lov om aktiebanker av 4 april 1924 er adgangen til å drive bankvirksomhet, med de undtagelser som fölger av lovgivningens övrige bestemmelser, forbeholdt aktieselskaper, hvis kapital og organer tilfredsstiller lovens krav. En bank kan ikke bli registrert, før den av Kongen har erholdt tillatelse til å drive bankvirksomhet. Tillatelse skal nektes, hvis bankens kapital ikke antas å stå i rimelig forhold til den tilsiktede virksomhet, eller hvis bankens oprettelse ikke ansees stemmende med almene interesser. Loven inneholder en række bestemmelser som skal sikre, at bankens forpliktelser står i et rimelig forhold til dens egen kapital, at banken altid har rede midler til å dække forfaldne forpliktelser, at den ikke binder sine midler fast i aktier eller faste eiendommer, og at den holder sig til almindelige bankforretninger og ikke blir for meget bundet ved interessefællesskap med andre slags foretagender. Bankene skal stå under tilsyn av en offentlig bankinspektion. Utenlandsk selskap kan få tillatelse til å drive virksomhet som bank her i riket gjennem avdeling eller filial, under forutsetning av, at norske banker har tilsvarende rett i vedkommende fremmede land, og at avdelingen eller filialen opfyller de betingelser som ansees påkrevet til betryggelse for dens norske kunder. Den skal i alle tilfelle ha et særskilt styre, bestående av minst tre personer. Samtlige styremedlemmer skal være norske statsborgere og bosatt her i riket. Den skal videre ha særskilt kontrollkomite bestående av tre personer, som bankinspektionen opnevner. Om sparebanker er en ny lov utferdiget 4 juli 1924. Denne lov kommer til anvendelse på sådanne pengeinnretninger som har til formål å motta innskudd av